Ble ikke medeier i konas bolig

---

Det skal svært mye til for å bli medeier i eiendeler som utvilsomt har vært i den ene ektefellens eneeie.

I LB-2015-193319 behandlet Borgarting Lagmannsrett saken hvor en mann hevdet å ha blitt medeier i konas bolig. Dommen er et godt eksempel på hvorfor det lønner seg å inngå tydelige skriftlige avtaler dersom intensjonen er at man skal bli sameiere. Under samlivet er slike ting lette å glemme. Saken illustrerer at det er viktig å være klar over reglene for oppgjør og deling av bolig ved samlivsbrudd.

Bakgrunn for saken – samlivsbrudd oppgjør bolig

Kona hadde arvet en fritidsbolig av sine foreldre. Til å begynne med var hennes to søstre medeiere i boligen, men kona løste ut søsknene sine med arvede midler. På dette tidspunktet var kona eneeier av fritidsboligen.

Fritidsboligen, som var bygget i 1912, var av enkel standard. Den var benyttet som sommerhytte for familien – opprinnelig sammen med konas familie, etter foreldrenes død var det kona og hennes ektemann som benyttet fritidsboligen.

Etter noen år bestemte ekteparet seg for å oppgradere fritidsboligen. De ønsket ikke lenger å benytte den som fritidsbolig og ville derfor gjøre den til en helårsbolig hvor de kunne bo på fast basis. I tillegg til oppgradering av standarden ble det oppført et tilbygg på ca 15 kvadratmeter. Det tok omtrent to år fra arbeidet ble påbegynt til oppgraderingen var ferdig. 5 år senere gikk ekteparet fra hverandre, og mannen mente han var blitt medeier i boligen gjennom bidragene han hadde ytt til oppgraderingen.

Mannen hadde stått for en del av det fysiske arbeidet ved oppgraderingen av boligen og anslo at han hadde lagt inn 1600 arbeidstimer. Han anførte at hans arbeidsinsats hadde gitt boligen en betydelig verdiøkning. Mannen mente at ettersom denne verdiøkningen kunne føres tilbake til hans arbeidsinnsats måtte han nå anses som medeier i boligen.

Kona viste til at oppgraderingene var finansiert av midler som stammet fra hennes arv, når disse midlene tok slutt ble resten av arbeidet lånefinansiert. Dette lånet var tatt opp i hennes navn og registrert i sin helhet på hennes selvangivelse. Mannen hadde også bidratt med midler til oppussingen, men kona mente at dette bidrag kunne dreie seg om mer enn naturlig forbruk. Hun bestred ikke at mannen hadde bidratt med arbeidsinnsats men var uenig i at han hadde arbeidet så mye som 1600 timer.

Rettens vurdering

Lagmannsretten viste til rettspraksis. Der fremgikk det at det skal «atskillig til» for at eiendeler i en ektefelles eneeie skal gå over til å være i sameie mellom ektefellene. Spørsmålet var deretter om mannen hadde bidratt til «vesentlig verdiøkning» av boligen. For at verdiøkningen skulle anses som «vesentlig» var det antatt i juridisk teori at det måtte utgjøre ca 25%.

Mannen hadde ikke stått for oppgraderingsarbeidet alene, også kona og to snekkere hadde bidratt. Når det i tillegg i hovedsak var kona som hadde stått for innkjøp av materialer til oppussingen samt stått for for låneopptak og betjening av lånet kunne ikke retten se at mannens bidrag til boligens verdiøkning var «vesentlig». Boligen ble dermed ansett å være i konas eneeie.

Motstridende hensyn

Det er mulig å ha sympati med begge partene i denne saken. Mannen hadde bidratt med arbeid i forbindelse med oppgraderingen, det er lett å skjønne at han ønsker å få sin del av verdiøkningen dette arbeidet førte til. Samtidig var boligen utvilsomt konas eneeie. Hvorfor skal mannen få deler av verdistigningen i ting han ikke eier? Han hadde alle muligheter til å inngå en skriftlig avtale men hadde ikke gjort det.

Har dsu spørsmål om en lignende sak?

Osloadvokatene kan bistå deg dersom du mener du er blitt sameier i bolig ved samlivsbrudd, skilsmisse eller separasjon. Oppgjør ved skiftet blir viktig med tanke på å komme seg videre i livet. Våre skilsmisseadvokater kan også hjelpe deg dersom din tidligere ektefelle eller samboer gjør krav på bolig som du eier ved oppgjør etter samlivsbrudd. Kontakt oss i dag, så er saken din i trygge hender hos en av våre dedikerte skilsmisseadvokater.